Silje Lien - Designbloggen

Bah. I natt sov jeg ELENDIG. Så jeg har rett og slett måttet sove etter at jeg kom hjem fra overtidskontrollen, og da orket jeg rett og slett nesten ikke innom verken her eller Facebook først. Men det er utrolig koselig å bli tenkt på, da!

Uansett. Jeg var på overtidskontroll i dag, og alt er bra med babyen. Jeg hadde fine lommer med fostervann, og de sjekket også strømmen igjennom navlestrengen på UL. Den var også fin. Babyen legger fint på seg, og nå estimerte de vekten til å være 3800g. Jeg håper hun vil ut før hun blir over 4 kg, sånn for min skyld. Hehe.

De sjekket også åpning og om jeg var moden, som det så fint heter. Jeg hadde under 2 cm åpning, og var bare liiiitt moden, så det var sånn sett ingen tegn til noen nærtstående fødsel. Men hun sa på forhånd at om jeg var litt moden, så skulle hun "ta i et ekstra tak" som hun kalte det. Det kunne visst være med å frigjøre hormoner som kunne bidra til å starte fødselen eller noe. Jeg husker ikke. Men hun gjorde i alle fall det. Så får vi håpe det hjelper noe.

Om ikke noe skjer innen onsdag, så blir jeg igangsatt. Det verste er at det ikke forundrer meg om jeg faktisk må gå helt til onsdag *sukk*. Men innen neste helt er over, så er hun her uansett. Samboeren fikk meg forresten til å gå 15 trapper i dag, da. Jeg prøvde å legge ekstra tyngde i hvert eneste skritt, hehe. Håper det kan ha bidratt til et eller annet. Men hun kommer når hun kommer. Uansett hvor lei jeg er.

Nå er jeg 5 dager på overtid, og ventetiden virker uendelig. Det er liksom ingenting som går etter planen for tiden. Hadde ting skjedd som jeg ville, så hadde babyen blitt født den 21.januar, så hadde vi vært hjemme nå. Og jeg kunne dratt i begravelse i morgen. Jeg skal fortsatt prøve å komme meg til begravelsen i morgen, men ting er jo mye mer uforutsigbart når tilstanden er som den er. For eksempel er det ikke ideelt å kjøre lange avstander alene. Så nå får babyen fint holde seg inne til lørdag *kremt*.

Jeg har i alle fall fått satt inn et par design som jeg egentlig skulle fått satt inn for lengst, da. Ronja har stått øverst på ventelisten en stund, og designet til Silje har jeg hatt liggende, men gjorde siste finishen i går. Om ventetiden fortsetter, rekker jeg sikkert å bli ferdig med nestemann på ventelisten også... Om energien tilsier det, da.


Her kan du se hele designet til Ronja


Her kan du se designet til Silje

Som du ser, så er oppsettene relativt like. Derfor tok det kortere til å lage til de begge.

Jeg ser det er flere som tror jeg ligger på føden siden jeg ikke har oppdatert bloggen i det siste. Det skulle jeg virkelig ønske at jeg gjorde! Men neida. Jeg går på dag 4 over termin... Overtid. Blæh. Og jeg har ikke orket å være så mye på nettet, egentlig. Jeg prøver å slappe av, men holde meg i aktivitet. Og desperat som jeg er, så leter jeg etter alle muuulige tegn til at det kan være fødsel på gang. Hittil har jeg ikke et eneste tegn, men hvem vet. Det kan jo skje sånn plutselig. Jeg skal i alle fall på overtidskontroll på sykehuset på lørdag. Selv om jeg krysser fingrene for at det skjer noe før den tid, så tror jeg egentlig ikke det.

I natt drømte jeg forresten at jeg fødte en gutt 9 dager på overtid. Det forundrer meg ikke i det hele tatt om det plutselig viser seg at det er en gutt som gjemmer seg inni der, faktisk. Og i dag begynte jeg å tenke på hvor utrolig mye rosa vi har handlet inn. Tenk om vi ikke får bruk for noe av det, hehe. Jeg har i alle fall pakket det mest nøytrale vi har til å ha som hjemreiseklær fra sykehuset, men problemet er at alle gensere og bukser er rosa. Så om det blir gutt, får samboeren pent bare dra på shopping.

Ellers skjer det ikke så mye. Mathias går rundt og sier at han skal bli storebror, men før han vil leke med babyen så må babyen lære seg å gå på do. Jeg sa at babyen kommer til å bruke bleie en god stund, og spurte om han ville være med å skifte bleie når den tid kom. Men nei, det var visst min jobb, hehe.

Jeg var på vanlig kontroll hos legen. Den aller siste kontrollen der uansett. Heretter er det kun føden jeg skal forholde meg til, og det er jo like greit. Alt var i alle fall som normalt på kontrollen. Hodet er fortsatt bare nesten festet, men hun ligger da fortsatt riktig vei. Og jeg kjenner fortsatt masse liv i magen. That's enough for me.

Haha, i går tok jeg forresten bilde av ansiktet mitt for å se om det var opplåst, eller "fødeansikt" som det heter. Men neida, ikke mer oppblåst enn normalt;) Når JEG tar bilder av MEG, da er jeg desperat, da.

Haha, her i huset får man passet sitt påskrevet. Mathias snakker rett fra levra, og det går ut over ca alle oss andre. I går var han hos moren min, og hun røyker. Hun fikk beskjed om at Mathias kom til å ringe Brannmann Sam om hun røyket, selv om hun røyker ute. For til og med små branner er branner.

Når vi hentet ham og var på vei hjem, begynte samboeren å synge. Det smittet over til meg også, så jeg fortsatte sangen. Men det fikk jeg streng beskjed fra Mathias om å ikke gjøre, da kunne jeg heller gå hjem. Haha, jeg vet at jeg ikke synger fint, men akkurat den hadde jeg ikke forventet å høre.

Her for et par netter siden, ville han ikke legge seg. Så jeg latet som jeg sov, så han skulle ta hintet. Men hva fikk jeg høre av ham da? Jo, jeg snorket ikke, så han skjønte at jeg ikke sov. Altså, det er så morsomt å høre på alt han sier og gjør. Og han er dønn seriøs når han sier de tingene også. Mens jeg sliter med å ikke le meg skakk.


Han vil forresten fortsatt heller ha cola enn lillesøster.

Jaa, i dag er da altså termindagen. Jeg er bare lei, og lager aaaltfor dårlig stemning for de som er rundt meg. Og så og si alle jeg kjenner som hadde termin 1 uke før meg, samtidig som meg, og 2-3 uker etter meg har nå født. No kidding.

For all del, jeg gleder meg ikke til å føde heller, hehe. Jeg vil bare ha det overstått. Åsså har jeg smått angst for å gå mye overtid. Nå er neste kontroll hos legen den 24, og overtidskontroll på sykehuset er ikke før den 28. Det er jo en evighet til, det. Og først DA tar de stilling til om jeg skal settes igang eller ikke.

Haha, sorry sutreinnlegg. Men et sted må jeg få det ut. Oo, jeg har forresten fått iPhone 4 nå da, så jeg slipper knust glass! Nå er den polstret såpass mye at den ser ut som den skal ut i krig, så da er det lov å håpe at den overlever hos meg i noen måneder også. Såfremt vaskemaskinen ikke tar den.


Laaangt inni der ligger mobilen, som vi håper er godt nok beskyttet mot meg. Hehe.

Hvorfor ikke? Babyen er jo snart ute uansett, heldigvis (termindatoen er i morgen). Og nå har jeg ingen premie til vinneren, siden dette var noe jeg kom på akkurat NÅ. Kanskje jeg får sullet meg til å kjøpe en premie, men hva det blir vites ikke. Uansett. Vil du være med, så kan du få tippe på følgende:

 Dato babyen blir født
 Fødselsvekt og lengde
 Kjønn
 Navn

Du bestemmer om du vil tippe på alt eller bare på noe. Men såklart, den med flest rette (nærmest riktig i alle fall) vinner.

Kjekk info
Mathias kom i en superfart på termindatoen sin, han veide 3325g og var 49 cm lang. Ifølge 2 ultralyder så får vi jente denne gangen, men man vet aldri. Plutselig er det en gutt som skjuler seg inni der. Babyen i magen har variert mellom å ligge på 0% og +10% i vekst. Babyen skal få dobbeltnavn.

Jaa, i morgen er termindatoen, og jeg lukter at jeg kommer til å gå langt over tiden. Jeg merker i alle fall INGEN tegn til at noe skal skje i nærmeste framtid. Ikke hjelper det med all verdens tips og råd heller, så babyen kommer når den kommer. Trøsten er at jeg endelig har funnet det perfekte navnet til henne, så nå har jeg sikkert noen dager på å overtale samboeren.

Det hadde vært supert om hun hadde kommet i natt eller i morgennatt, for nå er Mathias hos moren min. Jeg vil at han skal slippe så mye fødegreier som mulig, og at han skal slippe å se meg ha det vondt. Vil jo ikke at han skal få traumer heller, hehe.

Men det får bare gå som det går, babyen kommer når den er klar for det. Jeg skal prøve å få med samboeren ut og være litt sosial med venner og slikt i morgen, det kan tross alt bli siste gang vi har tid for oss selv på lenge. Og så får jeg nyte de siste dagene uten babyskrik og bæsjebleier? Skal prøve i alle fall.

Ellers har jeg også fått et par gaver til babyen. Jeg har ikke åpnet dem enda, men det er jo utrolig koselig at folk tenker på oss, da. Men oppi det hele, så håper jeg at Mathias ikke blir glemt. Høres sikkert rart ut at jeg tenker sånn, men det er jo han som legger merke til og setter pris på gaver, hehe.

Nei, nå har jeg bare lyst til å sove, egentlig. Men jeg har en del husarbeid som må gjøres først. Kan jo krysse fingrene for at det setter fart på sakene. Yeah right. For det hadde jo vært tyyypisk min flaks (eller ikke). Men bare for morro skyld skal jeg sette igang en uhøytidelig gjettekonkurranse (kommer eget innlegg om det straks).


Her er forresten Mathias i Mathias-genseren sin (ikke marius-genser), som han fikk av bestemor Elin til jul. Kjempefin!

Jada, utdatert debatt, jeg vet. Men når jeg stadig finner bloggere som mener at unge mødre er en trend, så blir jeg fristet til å henge meg på. For jeg mener at det ikke er en trend. I så fall har det vært en trend som har pågått siden tidenes morgen. Eneste forskjellen er at nå er det mer i media.

Mye kommer nok an på hvor i landet du kommer fra. Her jeg bor, er det ikke unormalt å få barn når man er i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene. Derfor ser ikke jeg på meg selv som en ung mor. Og både generasjonen før meg, og generasjonen før det igjen (and so it goes on and on) er stappfull av såkalte unge mødre. Men da var det mer vanlig at damene gikk hjemme og passet på barna, mens mennene var ute i jobb og forsørget. Nå er kvinner også ute og jobber, og DET er faktisk en nyere trend enn å være ung mor. Om man skal se sånn på det.

Man kan nevne mye som taler imot det å være en ung mor, men uansett hvor gammel man er så er man aldri helt forberedt på hva som skjer når man blir mamma. Eller gravid. Venner kan forsvinne uansett hvor gammel du er, du kan ha elendig økonomi uansett hvor gammel du er, du kan få mye eller lite støtte fra familien din uansett hvor gammel du er, du kan være moden eller umoden uansett hvor gammel du er.

Så nei. Jeg vil ikke si det er en trend.

Hva mener du?

Ok, jeg er ikke verdens flinkeste til å ta vare på telefonen min, det skal være sagt. Men iPhonen har tålt så utrolig mye hittil, at jeg tenkte egentlig ikke mye over det når jeg klarte å miste den i gulvet i går. Så jeg la den bare tilbake på benken, og tenkte ikke noe mer over saken før et par timer senere når telefonen ringte.

Tror du ikke at jeg har klart å knuse skjermen. Hurra. Jaja, da fant samboeren endelig en grunn til at HAN skal kjøpe seg ny telefon, da. Så arver jeg hans iPhone 4. Haha, jeg kan ikke ha ny telefon, siden jeg er så flink til å knuse skjermen på de og kjøre de i vaskemaskinen og sånn.

Den er heldigvis funksjonabel, da. Men ikke så behagelig å ta på, grunnet glassbitene. Så jeg får fortsatt gitt beskjed til folk når vi har fått baby. Med mindre jeg har "ny" telefon innen da. Jeg får vurdere å kjøpe beskyttelse til den neste telefonen...


Snill som samboeren er, brukte han SIN iPhone til å ta bilde av MIN iPhone. Jeg tror han prøver å fortelle meg noe, men jeg tar ikke hint...

Så morro at det kom etterspørsel etter oppdatering om Mathias! Jeg har ikke vært den flinkeste til å oppdatere bloggen i det siste i det hele tatt, for det eneste som står i hodet mitt om dagen er å føde, hehe. Har faktisk blitt flinkere til å oppdatere Facebook enn bloggen.

Men joda, Mathias går det bra med. Det morsomme med å ha en 3-åring (OK, snaaart 4, da) i huset, er alle gullkornene som kommer hele tiden. Og det virker som han faktisk gleder seg litt til å skulle bli storebror også. Selv om han ikke snakker så mye om det hjemme, snakker han visst mye om det i barnehagen, og det er godt å høre.

For et par dager siden, når jeg skulle vaske babyklærne, så gikk jeg igjennom dem og sorterte etter farger osv. Og Mathias var uenig i at de var babyen sine, han mente bestemt at de klærne var hans. Så han prøvde på seg både luer, smekker og alt mulig, og ble like overrasket hver gang når han så at de ikke passet.

Så i går viste jeg ham bilder fra når han var baby. Og han ble så flau, hehe. Men jeg så godt at han skjønte at det var han, selv om han aldri innrømte det. For joda, han har vært baby en gang han også. Til og med jeg og pappa har vært babyer engang, sa jeg. Det var han i alle fall heeeelt uenig i! Det skjønner jeg faktisk. Det tok meg flere år før jeg aksepterte at min mor også hadde vært baby en gang.

Tilbake til gullkorn. De kommer jo på løpende rekke, og jeg har aldri sjansen til å huske alle sammen. Men jeg fikk i alle fall skrevet et par av dem på Facebook, og de kan jeg skrive her også.

Utdrag fra samtale mellom sambo og Mathias...:
Tor Gaute: Mamma er min.
Mathias: Nei, mamma er min!
Tor Gaute: Skal vi dele da, så mamma er både din og min?
Mathias: Ja! Da må du hente saksa, så skal jeg klippe!

Utdrag fra samtale mellom sambo og Mathias..:
Tor Gaute: Nå får du snart ei lillesøster.
Mathias: Nei!!
Tor Gaute: Nei? Vil du ikke ha lillesøster?
Mathias: Nei, jeg vil ha cola, jeg.

(Nesten direkte kopiert fra Facebook)

Her er forresten noen bilder fra da Mathias var yngre. Jeg kjenner ham nesten ikke igjen, tiden går så fort! Er så spent på om babyen i magen kommer til å ligne på ham også. Noe jeg forhåpentligvis finner ut snart.



Og jaaaadaaa, jeg leser kommentarene jeg får. Er bare ikke alltid jeg er så flink til å svare. Men i går så jeg at jeg fikk et spørsmål angående Silje Helén, eller "siljemilf" som dere kaller henne. Først ble jeg bare oppgitt av kommentaren, men nå ser jeg at flere sikkert lurer. Så hvorfor ikke prøve å forklare.

NEI, hun får ikke design før alle andre. Saken er at jeg kjenner Silje utenom bloggen, så jeg har visst lenge at jeg skulle fikse et juledesign til henne. Det har ingenting med at hun er topplisteblogger å gjøre. Jeg gadd bare ikke skrive henne ned på listen over venting, siden jeg har hatt designet hennes liggende klart lenge. Det kjekke med å lage design til henne, er at jeg har så frie tøyler.

Sak avklart..?